Opprettelse av ny matrikkelenhet

Tema

Beskrivelse

Ønsker du å opprette ny grunneiendom eller opprette festegrunn for mer enn 10 år, må du søke kommunen om tillatelse.  En slik tillatelse er trinn en i en saksbehandlingsprosess der trinn to består i å avholde en oppmålingsforretning hvor den nye enheten får eget gårds- og bruksnummer (matrikkelnummer).

Ved opprettelsen må det ikke oppstå forhold som strider mot plan- og bygningsloven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Derfor er kravene til søknaden og saksbehandlingen i kommunen den samme som for byggesøknader. Skal du søke om å opprette en ekstra boligtomt i hagen, må kommunen ta stilling til om den nye parsellen lar seg bebygge med et bolighus av normal størrelse og standard.

Tillatelse til opprettelse av ny eiendom er ikke nødvendig når det skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan.

Målgruppe

En søknad om opprettelse av ny grunneiendom/festegrunn kan kreves av blant annet:

• Grunneiere (personer som har grunnbokshjemmel til en eiendom)
• Personer som gjennom en rettskraftig dom er kjent som eier til den delen av eiendommen som ønskes fradelt
• Personer som har innløst festegrunn etter lov om tomtefeste

Kriterier/vilkår

For å kunne sette i gang tiltaket må søknaden (og eventuelt søknad om dispensasjon fra vilkårene, eventuelt forslag til endring av reguleringsplan) være godkjent av kommunen. Følgende vilkår må være oppfylt:

• Nabovarsling må være foretatt
• Tomtedeling må tilfredsstille alle krav til byggetomt i plan-og bygningsloven, slik som krav til vei, vann og avløp
• Tiltaket må ikke være i strid med kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan
• Dersom parsellen eller adkomsten er vanskelig, vil det kreves terrengprofiler som dokumenterer tiltaket.
• For at eiendommen skal la seg bebygge, må det dokumenteres byggegrense mot blant annet eiendomsgrense, annen bygning på egen eller naboens eiendom, mot privat eller offentlig vei, jernbane, høyspentlinje, vann-/avløpsledning, vann og vassdrag og mot flomsoner
• Tillatelse til adkomst fra offentlig/privat vei og eventuelt over privat vei
• Tillatelse til vann-/avløpsledning over annen eiendom samt tillatelse til påkobling på ledning
• Tillatelse til renovasjonsdunker på annen eiendom
• samt en rekke andre vilkår i spesielle tilfeller

Brosjyrer, dokumenter, kart og lignende

Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom

Se spesielt plan- og bygningsloven

• §§ 18-1 og 18-2 (Opparbeidelseskrav)
• § 20-1 (Tiltak som krever søknad og tillatelse)
• kap. 21 (Krav til innhold og behandling av søknader)
• kap 26 (Opprettelse og endring av eiendom)
• §§ 27-1 - 27-4 (Tilknytning til infrastruktur)
• § 28-7 (Den ubebygde del av tomta. Fellesareal)

Lover

Veiledning - hvordan få utført eller motta tjenesten

Søknad om deling av eiendom må fremmes skriftlig. Du må angi hvordan delingen ønskes utført. Du må også legge frem et forslag til grenseforløp inntegnet på kart hvor tiltaket er tydelig målsatt og hvor adkomst, vann og avløp er inntegnet. Gjenpart av nabovarsel skal følge søknaden. 

Saksbehandling

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.

Saksbehandlingstid

Den raskeste måten å få behandlet et søknadspliktig tiltak på, er å sende inn saken som et såkalt enkelt tiltak. For enkle tiltak må kommunen gi tillatelse innen tre uker. Dette innbefatter en vurdering av hvorvidt tiltaket oppfyller kravene til å være et enkelt tiltak. De viktigste kriteriene er i så fall at naboer ikke har innvendinger og at delingen ikke strider mot bestemmelser i plan- og bygningsloven eller kommunens arealplaner. Andre saker skal kommunen behandle innen tolv uker, men fristen gjelder ikke i de tilfellene det søkes om dispensasjon. Fristen kan forlenges dersom tiltaket er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring, eller tillatelse eller samtykke (vedtak) fra andre myndigheter.

Klagemulighet

Er du misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge.