Reguleringsplan for Kleivbekken: Informasjon om sikringstiltak mot flom og erosjon

Vi planlegger permanente sikringstiltak for å sikre mot fremtidige problemer. Faren for materielle skader som følge av erosjon og flom, vil bli redusert når tiltakene er gjennomført. Reguleringsplanen skal gi klare og juridisk bindende rammer, både for eksisterende og nye tiltak ved bekken.

Det er mange interessenter til planarbeidet:

Dagens problemer/utfordringer langs Kleivbekken er knyttet til følgende forhold:

• Oversvømmelse
• Erosjon, transport, avlagring
• Tilstopping av tverrsnitt
• Tett kulvertinnløp
• Skader på bygninger og eiendommer

Hva kan vi oppnå?

• Bedre sikkerhet mot naturfare
• Reparasjon
• Forebygging mot problemer
• Nye og attraktive løsninger, både for den enkelte og fellesskapet
• Ivaretakelse av naturen, blant annet gytemuligheter i elva
• Kleivbekken som positivt landskapselement

Oversvømmelse
Lave deler av terrenget og områder oppstrøms trange partier langs bekken, er spesielt utsatt. Oversvømmelser er vanligvis ikke livstruende, men kan føre til betydelige skader og ulemper.

Mulige tiltak i Kleivbekken:

• Øke kapasiteten i bekkeløpet
• Etablering av flomvoll/flommur
• Heve terreng, bebyggelse og andre tiltak på bygninger

Mulig tiltak – flomvoll/terrengheving:

Erosjon, transport, avlagring
Sammensetningen av grunnmassene langs vassdraget sammen med vannhastigheten er avgjørende for om erosjon vil kunne oppstå eller ikke. Ved erosjon blir massene transportert og avlagret lenger nedstrøms i vassdraget i områder med lavere vannhastighet.

Mulige tiltak i Kleivbekken:

• Tiltak i erosjonsområdet for å hindre produksjon av masser som elva kan føre med seg (erosjonssikring med for eksempel stein eller vegetasjon)   
• Tiltak for å håndtere massene (massebasseng)                     

        
Tiltak: Erosjonssikring - tørrmur                                Tiltak: Erosjonssikring - plastring

  
Tiltak: Erosjonssikring - løsmasser

Tilstopping av tverrsnitt
Trange partier i bekken, for eksempel under bruer, kan bli tilstoppet av drivgods og masser. Dette kan føre til oversvømmelse. Hvis tilstoppingen plutselig løsner, kan det gi ukontrollert vannføring nedover.

Mulige tiltak i Kleivbekken:

• Øke tverrsnittet på eksisterende bru eller etablere ny bru              
• Utforme tverrsnittet slik at drivgods ikke så lett setter seg fasFjerne og fange opp drivgods og masser lengre oppstrøms                                   
• Alternativ flomvei

  
Mulig tiltak: Øke tverrsnitt ved etablering av ny bru.

Tett kulvertinnløp
Risten ved kulverten under Dronningveien er et problempunkt ved flom.  

Mulige tiltak:

• Jevnlig tilsyn og rens av risten
• Ny, oppgradert fangdam/fangrist oppstrøms for innløpet   
• Åpen flomvei langs sørsiden av Dronningveien

For skader som allerede har skjedd, er det aktuelt med individuelle avklaringer og løsninger:

• Opprydding
• Nye løsninger som erstatning for tidligere løsninger.
• Reparasjoner og gjenoppføring

Håndteringen vil avhenge av skadens art og omfang. I utgangspunktet er det den enkelte grunneier som håndterer dette. Tiltak kan være avhengig av godkjenning fra kommunen.

For å forebygge mot nye skader vil det være aktuelt med:

• Tiltak i forhold til eksisterende bebyggelse
• Tiltak i forbindelse med ny bebyggelse

Reguleringsplanen vil gi avklaringer og rammer for tiltak innenfor planområdet.

NVE prosjekterer tiltak og gir faglige anbefalinger. Kommunene skal utvikle trygge og robuste lokalsamfunn og har et grunnleggende ansvar for å beskytte befolkningen og bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner. Hole kommune er planmyndighet med ansvar for arealforvaltning og å avklare og vedta rammer for utviklingen i kommunen.

Grunneiere og tiltakshavere som arbeider med nye planer og byggesaker i området, må følge teknisk forskrift og ta hensyn til naturpåkjenninger. Det innebærer å plassere, prosjektere og utføre byggverk slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade fra naturpåkjenninger.

Vedlikeholdsansvar
Den som utfører sikringstiltak (tiltakshaver) vil normalt ha vedlikeholdsansvaret. Hver grunneier er som hovedregel ansvarlig for den delen av bekken som renner gjennom deres eiendom.
Om grunneier selv utfører sikringstiltak, vil denne ha vedlikeholdsansvaret.
Hvis kommunen eksempelvis bygger flomsikringsvoll eller steinsetting i bekken, vil kommunen normalt ha vedlikeholdsansvaret.

Samarbeid
For å sikre mot fremtidige problemer vil det være nødvendig med helhetlige løsninger og at alle er med. Alle må med for å få full nytte av tiltakene. Tiltak på én eiendom har betydning for flere.

NVE prosjekter sikringstiltak og Hole kommune bekoster utarbeiding av reguleringsplanen. Hva den enkelte grunneier kan få dekket er ikke avklart. Staten dekker ikke alle kostnadene. Staten kan dekke inntil 80 % av gjennomføringskostnadene for sikring av eksisterende bebyggelse. Dette innebærer at minimum 20 % av kostnadene må dekkes lokalt.
Hole kommune må, som en av flere grunneiere i området, bekoste sin del av nødvendige tiltak. Nye/igangsatte og fremtidige byggeprosjekter må bekoste tiltak selv.

Det må først avklares hva som konkret skal gjøres. Først når planene er laget og kostnadene beregnet, kan man avtale finansiering av tiltakene.

Planlagt informasjon og kommunikasjon:

1. Informasjon til Plan- og miljøutvalget i møte 18. mars
2. Kommunen og NVE inviterer berørte grunneiere og utbyggere til dialog
   • En til en møter med berørte grunneiere
     20. - 22. mars.
   • Særmøter med berørte utbyggere
     20. – 22. mars.
3. Åpent informasjonsmøte i forbindelse med varsel om planoppstart

Fremdrift:

• Midlertidige sikringstiltak ble gjennomført i 2023
• Prosjektering av langsiktige løsninger skjer vår/sommer 2024
• Regulering tar normalt ca. ett år
• Gjennomføring er avhengig av finansiering
• Påvirkning på andre planer