Jørgen Moe

Jørgen Moe ble født 22. april 1813 på Mo gård i Steinsfjerdingen, Hole. Han er kjent som forfatter, dikter og biskop, men mest kjent er han for samling og gjenfortelling av eventyr.
Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han samlingen Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Han døde som biskop i Kristiansand 27. mars 1882.

Hole hadde et stort 200-årsjubileum for Jørgen Moes fødsel i 2013. Hole historielag har fra 2011 arbeidet med å bygge opp en større samling av tekster skrevet av og om Jørgen Moe. Samlingen finnes i Hole bibliotek og er tilgjengelig for alle interesserte. Målet er å få til et nasjonalt senter for informasjon om Jørgen Moe.

Kongehistorie og fire kroner i Hole kommunes våpenskjold

HALVDAN SVARTE -  levde fra ca. år 810 til ca. 860. Han var gift med Ragnhild, som ifølge sagaen var Sigurd Hjorts datter. Halvdan og Ragnhild skal ha vært bosatt på Stein. Halvdan Svarte var far til Harald Hårfagre som samlet Norge til ett rike, og dermed ble han Norges første konge. Mange har undret seg over at ikke Harald Hårfagre er med i Holes kommunevåpen. Grunnen til det er at historiske kilder knytter Harald til morsætten i Sogn, og oppvekst på Vestlandet. Halvdans kone Ragnhild regnes ikke som mor til Harald Hårfagre. 

Halvdan endte sitt liv da han gikk gjennom isen og drukne med hest, slede og mange av sine menn på Randsfjorden ca. 860. De eldste historiske kildene sier at han ble hauglagt på Stein. Men Snorre Sturluson og senere skrifter vil ha det til at hans legeme ble delt og lagt i fire hauger på Østlandet, noe vi tviler på. Halvdanshaugen har ikke vært åpnet, men det er gjort prøveuttak flere steder på haugen, Pollenanalyser viser blant annet at haugen også har spor fra folkevandringstiden, det vil si noen hundre år før vikingtid. Men dette kan være pollen som var i jorden allerede da haugen ble anlagt. Andre gravhauger i Hole viser at tidligere gravhauger også kunne bli brukt om igjen.

SIGURD HALVDANSSON SYR - levde fra ca. 960 til 1018. I Norges kongesagaer nevnes han som en av småkongene på Østlandet. I Olav Tryggvasons saga går det frem at Sigurd Syr var bosatt på Ringerike da Olav kom til Østlandet for å kristne folk. Det er grunn til å tro at Sigurd bodde på kongsgården Stein. Sigurd Syr er far til Harald Hardråde og stefar til Olav den hellige. Ifølge sagaen reiste Åsta, mor til Olav, hjem til sin fars gård og fødte Olav der. Det skjedde etter at hun hadde fått vite at hennes mann Harald Grenske var blitt drept i Sverige. Tre år senere blir Åsta kristnet av Olav Tryggvason sammen med sin sønn Olav og sin nye mann Sigurd Syr. Ved å sette sammen brikker fra historiske kilder er det mulig at Åstas far, Gudbrand Kula, kan ha bodd på Bønsnes. Men småkongen Sigurd Syr bodde, som nevnt, trolig på Stein. 

I Olav den helliges saga heter det om Sigurd Syr: "Han var svær til å arbeide og tok seg mye av stellet med gård og gods; han styrte gårdsdriften selv. Han var ikke noen praktlysten mann og var nokså fåmælt; han var den klokeste mann av alle som var i Norge den gang, og den rikeste på løsøre, han var fredsommelig og føyelig." Det at Sigurd likte stelle med jorda kan ha gitt ham tilnavnet Syr, fordi han ble sammenlignet med en purke eller sugge, som er den vanligste betydningen av ordet syr. Tilnavnet syr ble oppfattet positivt i Sigurds samtid. Men ordet syr kan også bety "den som beskytter", altså at Sigurd var hersker og folkets beskytter.

OLAV HARALDSSON DEN HELLIGE -  var født omkring år 995, og han var Norges konge fra 1015-1028.  Hans mor, Åsta Gudbrandsdatter, reiste altså hjem til sin far Gudbrand Kula, hvor fødselen fant sted. I sagaen står det at Gudbrands gård lå i Opplandene. I middelalderen var det en betegnelse på alt innland omkring Viken, det vil si landet fra Ringerike og Romerike i sør, over Hadeland, Land, Toten og Hedmarksbygdene nordover til Gudbrandsdalen og Østerdalen.  Dermed hører altså Ringerike til Opplandene.

Da biskop Jens Nilssøn besøkte Bønsnes i 1591, skrev han i sin visitasbok at her sies Olav (den hellige) å være født. Så vidt vi kjenner til er dette eneste kilde fra historien som sier noe om fødestedet til Olav den hellige. Så Olav kan være født på Bønsnes, og vokste trolig opp på Stein.

Ut fra form og byggematerialer har nyere forskning vist at Bønsnes kirke ikke kan være eldre enn fra midten av 1200-tallet. Det er reist spørsmål om kirken kan ha noe med slaget på Leinestranda å gjøre, slaget mellom Birkebeinerne og Ribbungene vinteren 1221. Ifølge sagaen lå det igjen omkring 400 døde personer etter slaget, og disse skulle i vigslet jord. Kan Bønsnes kirke ha blitt bygget i den forbindelse? Kirken var i forfall fra før 1575 til slutten av 1600-tallet. Da Bønsnes kirke ble satt i stand igjen som gavekirke i 1728, var den mer knyttet til døperen Johannes, for i årene som fulgte ble det holdt messe der hver sankthans. Utover på 1900-tallet, og særlig i forbindelse med 900-årsfeiringen av slaget på Stiklestad, ble Bønsnes kirke knyttet til Olav den hellige.

HARALD SIGURDSSON HARDRÅDE - levde mellom 1015 og 1066. Han var Norges konge fra 1046 til 1066. Harald var Olav den helliges halvbror med samme mor, Åsta Gudbrandsdatter. Harald vokste opp på gården til sin far, Sigurd Syr, og det var trolig kongsgården Stein. Bare 15 år gammel var Harald med i slaget på Stiklestad for å hjelpe sin halvbror. Olav ble drept i slaget, mens Harald ble skadet og kom seg østover til Gardarike (Russland). Etter et par år der dro han videre mot syd til Miklagard (Istanbul), og gikk i tjeneste hos den bysantinske keiseren. Gjennom 10 år kriget han for keiseren i traktene rundt Middelhavet før han vendte tilbake til Gardarike. Her giftet han seg med Ellisiv, datter til storfyrsten Jaroslav. I 1045 reiste Harald tilbake til Norge og avtalte med kong Magnus den gode, sønn til Olav den hellige, å dele kongemakten med ham. Men Magnus døde et par år senere og Harald Hardråde ble enekonge i Norge. Han fikk tilnavnet Hardråde fordi han for så hardt frem mot folket. I et forsøk på å overta kronen i England, ble Harald drept i et slag ved Stamford bro i 1066. Det er neppe noen annen norsk konge som har hatt så mye erfaringer fra internasjonale arenaer som Harald Hardråde. Han har også fått æren av å knytte Orknøyene og Hjaltland (Shetland) til det norske kongedømmet.

De fire kronene i kommunevåpenet symboliserer altså noe viktig i Holes rike historie.

Minnesmerket ”Vi Vil Vinne” fra 1943

Det kjente frimerket med motiv "Vi Vil Vinne" ble lansert fra London 1. januar 1943. Motivet er fra Utstranda ved Portebakken i Nes, Hole. Motivet ble malt midt i veien en sommerkveld i 1941 av de tre vennene Frans Aubert, Egil Breen og Henrik Aubert.
Da de hadde malt ferdig kom tilfeldigvis Carl Dehli syklende på vei til Sundvollen. Dehli som hadde fotoapparat, tok bilder av motivet og bildene ble senere smuglet via Sverige over til England.
Her dannet de grunnlag for frimerket som ble trykket opp i mer enn 22 millioner eksemplarer.
De tre ordene blir holdt ved like på asfalten meget nær stedet hvor de opprinnelig sto.

vi_vil_vinne_frimerke.jpg   vi_vil_vinne_org[1].jpg 

Bildet er utlånt av Ellen Aubert Hellern, datter av Henrik Aubert som var med å male inskripsjonen sammen med Frans Aubert og Egil Breen

Halvdanshaugen

Halvdanshaugen på Stein er en gravhaug på den gamle kongsgården Stein i Hole. Den er en av Norges største gravhauger med en diameter på 55 m og en høyde på 5,5 m.
Prøvegravninger i 1998 ga C14-dateringer som indikerer at haugen er bygd mellom 470 og 530 e.Kr, men det er også kommet opp dateringer fra vikingtiden omkring 870 – 930.
Våre eldste historiske kilder nevner at Halvdan Svarte ble gravlagt på Stein. Han var født omkring år 810 og døde ved drukning på Randsfjorden omkring 860.

Bønsnes kirke

Kirken ligger ved gården Bønsnes ca. 5 km syd for Hole kirke, på sydspissen av neset som går ut i Tyrifjorden fra nord.
Ifølge en rapport fra biskop Jens Nilssøn i 1591 skal kong Olav Haraldsson, med tilnavnet den hellige være født på Bønsnes.

Les mer her.

 

Sjøskorpionen

En sjøskorpion ble et av flere funn i perioden 1910-13 i et stenbrudd ved Rudstangen i Hole, ca. 400 m syd for Kroksund.
Sjøskorpionen  er en av de vakreste og flotteste fossiler funnet i Norge! Fossilet er 70 cm langt og antas å være 420 millioner år.
Sjøskorpionene (Eurypterida) tilhører en utdødd gruppe dyr som ligner skorpioner, men som hadde gjeller og levde under vann. Sjøskorpionene kunne både gå og svømme. Dette vet vi fordi noen av lemmene er gangføtter og fordi det er funnet forsteinede fotspor etter sjøskorpioner. Noen arter hadde til og med så kraftige gangføtter at de kanskje kunne ta seg en tur opp på stranden. Sjøskorpionen hadde en avlang leddelt kropp, et middelstort hode og en avsmalnende leddelt hale, som ofte endte i en brodd. På hodets overside lå to øyne som kunne være ganske store og på undersiden lå munnen omgitt av seks benpar. Det siste paret var en meget stor svømmefot, formet som en slags åre. Alle forsteininger av sjøskorpioner er funnet i berg-arter fra jordens oldtid, så vi tror derfor at sjøskorpionen døde ut for omkring 230 millioner år siden.

Helleristningene på Sundvollen

Det er helleristninger på den horisontale steinflata ved gamleskolen i Sundvollen. De viser stokkbåter med padlende personer.

Det er også helleristninger ved gården Berget mellom Utvika og Nes. Helleristningene er trolig fra bronsealder.